Skelly (2024) følger en ung gutt som, etter bestefarens død, blir sendt ut av en far som selv er fanget i sorgen. Mens faren pusler med det årlige spøkelseshuset som er en lokal tradisjon, begir gutten seg ut på en reise for å forstå hva døden betyr – gjennom minner, fortellinger fra naboer og små, magiske øyeblikk som banker på grensen mellom lek og alvor. Filmens stemning svinger mellom varm humor og melankoli, der det hjemsøkte huset blir både en scenografi for skrekk og et speil for familiens uforløste følelser.
Gjennom møter med gamle venninner, barndomsminner fra bestefaren og stille konfronteringer med faren, tvinges begge til å revurdere hva det vil si å sørge og å huske. Skelly er en lavmælt, visuell fortelling om tap, overlevering og hvordan tradisjoner kan bli redskaper for å finne trøst. Den tilbyr en rørende og håpefull avslutning der kjærlighet og aksept sakte får ta plass igjen.